Siden det har vært litt liten tid til blogging i det siste har jeg nå endelig laget en liten oppsummering fra vår ukestur til Jordan.
Å komme seg fra Jerusalem til Petra, som var vårt første stopp i Jordan, vil ved normale forhold ta ca 4 timer. Vår tur tok rundt 13 timer. For å komme seg mellom Vestbredden og Jordan må man nemlig gjennom en grensepassering som heter “Allenby Bridge”… denne kontrolleres naturlignok av våre alles kjære “Israel Defense Force” som har satt seg fore å lage mest mulig helvete for alle som velger å passere igjennom. Det hører jo også med til historien at det er her flesteparten av palestinerne passerer fram og tilbake til Jordan.
Videoen over viser det noe sinnrike systemet for utlevering av baggasje etter du har vært igjennom passkontrollen… Vi har altså enda ikke forlatt Israel, men bagasjen har stått utenfor mens vi har blitt sjekket for terrorisme…
En ypperlig måte å trakasere litt på er jo å dobble fenomenet de kaller “Exit Fee” (Du må altså ironisk nok betale for å få forlate Israel) slik at det kommer seg på ca 200 NOK mot de vanlige 80 NOK man må betale på alle andre grensepasseringer inn og ut av Israel.
Så har vi stått et par timer i kø, men skrikende (ofte overvektige) jødejenter rundt oss, hvis eneste oppgave er å trakasere folk og dytte dem fram og tilbake i ulike køer. Deretter har vi tatt buss i 20 minutter gjennom ingenmansland til den Jordanske siden, hvor man selvsagt ikke kan være dårligere, og drar på med det ypperste av arabisk byråkrati…
En fiffig liten detalj er at passene blir samlet inn på denne bussen. Lagt i en plastikkpose, som sjåføren så tar med inn og levere til passkontrollørene, som i sin tur sjekker hvert pass manuelt, og roper opp navnet på eieren…. høres kanskje ikke så ille ut, men jeg har vanskelig for å forestille meg hvordan man kunne gjort det mindre effektivt….
På bussen mellom grensen og Amman valgte noen å sette på en utmerket VHS kassett, med noe som vissnok (iflg Palestiner-Amerikaneren i setet ved siden av meg) er en religiøs tale. HERLIG!!!
Deretter gikk turen med buss og Sherut ned til Wadi Musa som er byen Petra ligger ved.
Petra er en latterlig gammel by som er hugd!!! ut av fjellet. Byen er på UNESCOS verneliste og er Jordans størrste turistattraksjon. Heldigvis var det veldig lavsessong (noe som vel lett kan skyldes varmen), så vi gikk ofte rundt blandt bygningenen mutters alene. Deilig.
Mye fint og spesielt og se, men en dag var definitivt nok i steinbyen.
Mer ut på tur og vi fortsatte sørover til en ørken ved navn Wadi Rum. Etter en dag fartende rundt i Jeep gjennom hele ørkenen sov vi under åpen himmel og fikk verdens værrste frokost da vi våknet.
Wadi Rum er et av de sykeste landskapene jeg noensinne har satt mine føtter i. Det er naturlignok stekende varmt, men ikke værre enn av vi overlevde da det ofte en en fin liten trekk, noe som man jo ifølge Mormor egentlig skal passe seg litt for 
Det beste med hele plassen er nok uansett stillheten… En helt utrolig og til tider trykkende stillhet… det er veldig merkelig og bare sitte her og høre INGENTING. (Jeg ble forresten minnet på at jeg har en eller annen form for tinnitus gående… IKKE bra)
Etter å ha sett alle de stjernene som det er mulig å se i løpet av natten, gikk altså turen, fortsatt etter frokosten fra helvete, videre til Aqaba ved Rødehavet.
Om Aqaba er det vel egentlig ikke all verden å si, annet enn at her kan man virkelig få oppleve arabisk kultur, slik den vel er mange steder i verden. Og da tenker jeg verken på den gode? maten eller de livlige bassarene. På de tre dagene vi tilbrakte i byen tror jeg seriøst jeg så under 50 damer ute i gatene. Og de få vi så i gatene, hadde burka, hansker og solbriller. IT IS A MANS WORLD.
Jævlig merkelig og se, og jævlig slitsomt i lengden når alle på død og liv skal plystre og slenge dritt etter kjæresten din…
Å ligge i bikini på de offentlige strendene rundt Aqaba kan nok i beste fall beskrives som ulurt, så vi tok turen i Taxi ned til “The Royal Diving Club“, som er en privat strand sør for Aqaba med helt vilt fett korallrev. Snorklingen her er lett det drøyeste jeg har vært med på av undervannsaktivitet.
Selv på denne private stranda, som kostet en formue å komme inn på, var det altså kun de vestlige jentene som brukte bikini. Arabiske jenter satt i skyggen med full påkledning og hodetørklet Hjihabb, noe som forsåvidt ikke ser SÅ jævlig rart ut.
Rart blir det først når de skal BADE. For da er det jo heller selvsagt ikke snakk om å ta av seg noe klær… og siden majoriteten ikke kan svømme så må man jo ha badering. Så mens vi snorklet rundt i tidenes korallrev, duppet det fullt påkledde jenter med burka rundt oss i vannet, med hver sin badering.
Her er det altså mulig jeg er noe kulturignorant, men jeg kan ikke annet enn å le 
Etter 3 fine strand-dager var det nok Jordan og vi tok Israelske jødebusser fra Eilat til Jerusalem.(Det hjalp også på “hjemlengselen” at det var 40 grader i skyggen klokken 22.00 om kvelden)
Onde tunger liker å kalle kong Abdullahs rike for “The Hashemite Kingdom of Boredom”, noe vi vel ikke kan si oss helt enig i… Jordan er finfint det, og vi har hatt en super liten rundtur… Men Jordan er nok dog kanskje finere for menn enn for kvinner… Arabere har nemlig en relativt gigantisk case når det kommer til sitt syn på kvinner…..